For nøyaktig 100 år siden ble Kristine Bonnevie professor i zoologi, og dermed også Norges første kvinnelige professor. Dette til tross for samtidens, og ikke minst farens, oppfatning om at utdanning ikke var noe å strebe etter for unge piker. Med utnevnelsen ble hun en pioner og et forbilde for senere kvinnelige akademikere. Men Bonnevie var mer enn kun en kvinnelig pionér. I en tid da den moderne naturvitenskap ble formet var hun også en faglig frontfigur. Hun omgikk vitenskapere som Albert Einstein og Marie Curie, og hun var nær kollega og samarbeidspartner med sentrale internasjonale aktører som arbeidet seg innover mot cellekjernen i jakten på arvelighetens gåter og livets innerste hemmeligheter. Sammen forteller nå Inger Nordal, Dag O. Hessen og Thore Lie endelig Kristine Bonnevies historie. Dette er en fortelling om en kvinne som erobret akademiske bastioner og dermed viste vei for senere generasjoner av kvinnelige akademikere, men boken om hennes liv gir også et innblikk i en unik epoke i norsk og internasjonal forskning.
... biologibygningen navnet Kristine Bonnevies hus. Kristine Bonnevies vei på Tonsenhagen i Oslo er oppkalt etter Bonnevie. Kristine Bonnevies vei finnes også i Stavanger og Sola. Havforskningsinstituttets forskningsfartøy FF «Kristine Bonnevie» ble døpt 5. desember 2016 i Bonnevies navn. Kristine Bonnevie var professor i zoologi og den første kvinne som var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Hun var født i Trondheim som nummer fem av ni barn. Faren var cand.real., og bl.a. stortingsmann og statsråd, så det har ikke vært mangel på impulser for unge Kristine. Kristine Bonnevie, zoolog og Norges første kvinnelige professor. Bonnevie ble født i Trondheim og var søster av Carl Emil Christian Bonnevie. Student 1892, med studier i Zürich, Würzburg, Napoli og New York, foruten i Oslo hvor hun tok doktorgrad 1906 på avhandlingen Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni. «Kristine Bonnevie» kan imidlertid skilta med eit splitter nytt EK 80, so...