André du Bouchet (1924-2001) måtte flykte fra alt i ungdommen. Da han kom tilbake til Frankrike som ung voksen, var språket som han kjente landet sitt gjennom, blitt utilgjengelig for ham, «slik man er utilgjengelig for seg selv». Diktsamlinga I den tomme varmen fra 1961 sprang ut av utallige turer til fots, med penn og papir i hendene, hvor forfatteren gjorde et innstendig forsøk på å komme i kontakt med landskapet sitt igjen gjennom poesien. Det er et av de viktigste verkene i fransk etterkrigspoesi. Gjendiktet til norsk av Erlend Wichne.
...dré du Bouchet (1924-2001) måtte flykte fra alt i ungdommen. Da han kom tilbake til Frankrike som ung voksen, var språket som han kjente landet sitt gjennom, blitt utilgjengelig for ham, «slik man er utilgjengelig for seg selv». Diktsamlinga I den tomme varmen fra 1961 sprang ut av utallige turer til fots, med penn og papir i hendene, hvor forfatteren gjorde et innstendig forsøk på å komme i kontakt med landskapet sitt igjen gjennom poesien. Det er et av de viktigste verkene i fransk etterkrigspoesi. Gjendiktet til norsk av Erlend Wichne. «På baksiden av I den tomme varmen kan vi lese at dette er «et av de viktigste verkene i fransk etterkrigspoesi» - en opplysning som står uten nærmere begrunnelse, men som boken i seg selv skal vise seg å være et godt argument for.» Katrine Heiberg, Morgenbladet I et forsøk på å komme i kontakt med landskapet sitt igjen, nå gjennom poesien, la han ut på utallige fotturer utstyrt med penn og papir. Resultatet ble denne diktsamling...