Jeg var plutselig levende. Slik åpner Fredrik Hagens andre diktsamling Alt er barndom, og understreker det aldeles vanvittige og ufrivillige i å bli født. Først gro, som et frø, i en annens kropp, som om denne kroppen var blomsterjord. Siden bli trykket ut av den og matet og passet på og alt det der. Og så, ikke lenge etter, den nådeløse forventningen om å bli noe eget. Noe med vilje. Noe med overlevelsesinstinkt. Noe med varme følelser. Hvor kom alt dette fra? Fra frøet? Fra den kvinnelige blomsterjorden? Fra barnet som vi alle har vært? Fredrik Hagens samling er uvanlig rik og medrivende. Forfatteren ser helt åpent på de absolutt enkleste betingelsene i livet, de vi ikke engang tar for gitt: Jeg var plutselig levende. Det skjedde om sommeren.
...utselig levende, åpner Fredrik Hagens andre diktsamling Alt er barndom og understreker det aldeles vanvittige og ufrivillige i å bli født. Først gro, som et frø, i en annens kropp, som om denne kroppen var blomsterjord. Slik åpner Fredrik Hagens andre diktsamling Alt er barndom, og understreker det aldeles vanvittige og ufrivillige i å bli født. Først gro, som et frø, i en annens kropp, som om denne kroppen var blomsterjord. Slik åpner Fredrik Hagens andre diktsamling Alt er barndom, og understreker det aldeles vanvittige og ufrivillige i å bli født. Først gro, som et frø, i en annens kropp, som om denne kroppen var blomsterjord. Men i Alt er barndom viser Hagen også det paradoksale ved å leve; ja, hvert øyeblikk kan du velge å ta helomvending i livet ditt, denne skjørheten ved livet er fokuset i Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg. Men livet er også ufrivillig, det er noe vi kommer til uten å ha bedt om det. Du blir bare født, og deretter vokser du ...