Utgangspunktet for denne antologien er ny forskning finansiert av Norges forskningsråd. De ulike bidragene tar opp ulike konkrete tema, blant annet knyttet til arbeid og sysselsetting, familie, barndom og oppvekst, hjelpeapparat og hjelpemidler. I flere kapitler står hverdagslivserfaringer sentralt. I andre tilfeller analyseres barrierer mot deltakelse. Samlet skal boka gi et bredt innblikk i sentrale problemstillinger, debatter og aktiviteter i norsk forskning om funksjonshemming i dag.
...klingshemming/-hemning Ordet funksjonshemming med dobbel m var ifølge språkrådet likestilt med funksjonshemning med mn fram til 1996, da sistnevnte benevnelse ble enerådende på bokmål. På nynorsk er imidlertid bare funksjonshemming tillatt. Funksjonshemning er med andre ord ikke bare knyttet til individuelle egenskaper og biologiske forhold, men også i større eller mindre grad til situasjonen og omgivelsene. Denne relasjonelle forståelsen gjenspeiles i økende grad i definisjonen av funksjonshemning i offentlige dokumenter. I en stortingsmelding defineres funksjonshemming slik: Forståelsen av funksjonshemming har vært en prinsipiell, teoretisk politisk debatt gjennom mange år. Den handler i stor grad om funksjonshemming som en egenskap ved individet versus fokus på omgivelser som hemmer. - For eksempel vil noen mennesker ikke ha mulighet til å komme seg inn i restauranten fordi det mangler heis. Som premiss ligger: «ICF bør aldri brukes for å sette merkelapper på men...