Parissyndromet åpner med at ei ung jente sier adjø til alt og alle hun kjenner og drar til Paris hvor hun kjenner ingen. Hun har ingen store planer. Lære seg fransk, jo, men det er ikke så viktig. Mest vil hun bare ut. Bort. Men kanskje uten å vite hvorfor. Så treffer hun et nytt menneske. Så et nytt menneske til. En liten jobb får hun seg også. Og plutselig har livet forandret seg. Og det er bra. Og det er ikke like bra.For hun savner hjemme også. Hun savner bestemor. Hun savner Benedikte. Og hun savner ham. Han som lot henne dra. Han hun skulle gi globusen sin til, men ombestemte seg fordi: Eg ville ikkje gi heile verda til ein som ikkje ville ha meg.Parissyndromet handler om å komme overens med seg selv og de forventningene til livet vi ikke visste vi hadde.Heidi Furre er født i 1986 på Stord og bor i Oslo. «En nydelig, varm og kjærlighetsfull tekst som rører ved meg og holder meg fast helt igjennom.»- Hanne Ørstavik
...rammer turister i Paris. Fenomenet kan karakteriseres som et ekstremt tilfelle av kultursjokk og skyldes kontrasten mellom på den ene siden høye forventninger og en idealisert og romantisk forestilling om byen, og på den andre siden opplevelsen av den faktiske byen med sine gode og dårlige sider. Heidi Furres «Parissyndromet» er med andre ord en debutroman av det slaget som skaper forventninger. Også fordi det er en fin roman om byen, det forunderlige stedet, Paris. Les anmeldelsen av Linn Strømsborgs "Furuset" her Parissyndromet Heidi Furre. Parissyndromet åpner med ei ung jente som tar farvel med alt og alle ho kjenner og drar til Paris, kor ho ikkje kjenner nokon. Ho har ingen store planar. Lære seg fransk, jo, men det er ikkje så viktig. Parissyndromet er en roman om identitet, vennskap og det å finne seg en plass i verden. Slik sett plasserer romanen seg inn i tradisjonen til dannelsesromanen som også kalles Bildungsromanen. Begrepet dannelsesroman oppstod på midten ...