Svalbard er Norges utenrikspolitiske akilleshæl. Helt siden øygruppen ble en del av Kongeriket gjennom Svalbardtraktaten i 1920, har norske myndigheter møtt utfordringer på 78 grader nord. Konfliktene med Sovjetunionen og senere Russland om Svalbard har vært mange og alvorlige. For å kunne møte fremtiden er det viktig å kjenne fortiden: Hva har tidligere konflikter handlet om, hvordan ble de løst og hvor stødig står egentlig den norske svalbardpolitikken? Kaldfront tar leseren med på en spennende reise gjennom Svalbards politiske historie og presenterer de nye utfordringene, i lys av de store mulighetene i Arktis og den spente situasjonen mellom Russland og vesten. Forfatteren hevder at før Norge er klar til å bli utfordret av andre land på og omkring øygruppen, må vi stille oss spørsmålet: Hva vil vi egentlig med Svalbard? «Spennende og godt skrevet standardverk om Svalbard. En viktig bok.» Kjell Dragnes, tidl. utenriksredaktør, Aftenposten
...rere og kaldere enn luften den bytter ut, så i det en kaldfront passerer vil temperaturen som regel falle. Om vinteren kan det derimot skje at luften nær overflaten er kaldere enn luften som blir byttet ut i forbindelse med en kaldfront. Da vil temperaturen stige i luftlagene nær overflaten. Kaldfront, forkanten til en kald luftmasse som fortrenger en varm.Noen okkluderte fronter har også denne egenskapen (se okklusjon), de kalles mer korrekt for kald-okklusjoner. Siden kald luft er tyngre enn varm, vil kaldluften kile seg inn under den varme og skyve den til værs. Nedbør dannes, ofte i form av kraftige byger, eventuelt med torden. Kaldfront. Skillet mellom varm og kald luft er bratt i en kaldfront, og det gjør regnværet mer dramatisk. Nå kaldluften presser seg inn under den varme blir det kraftige vertikale bevegelser i luften. Det gjør at utvikler seg byger, ofte med torden og hagl. Når fronten passerer faller temperaturen raskt, og det blir færre byger. Klapper ... Pris:...