Vi kaller folk fra høyre og venstre for populister i fleng - brexit-fortalere, innvandrerskeptiske politikere som krever grensene stengt, og alle dem som hevder å tale folkets sak - eller som mener de snakker på vegne av folk flest. Men hva er populisme? Hvem er populist? Jan-Werner Müller leverer med sin lille, skarpe bok en glimrende forklaring på populismens fremgang - fra Trump i USA over Marine Le Pen i Frankrike til Viktor Orbán i Ungarn. Populisme kan nemlig ikke bare bortforklares som tapernes protest, demagogenes spill på befolkningens fremtidsangst eller velgernes idioti. Populisme, argumenterer Müller, er først og fremst kjennetegnet ved forestillingen om folket som en entydig moralsk størrelse, og dernest ved at alle andres holdninger avvises som ufolkelige. Det sistnevnte gjør populismen anti-demokratisk.
...streorienterte og høyreorienterte partier, samt sentrums- og bondepartier. Populisme som politisk fenomen har lange røtter, men populistiske partier har vokst i styrke i Europa de siste tiårene. Hva er populisme? Populisme (fra latin populus, "folk") er en politisk strategi blant partier og bevegelser som påberoper seg å representere folket (grasrota) fremfor utvalgte eliter. Begrepet populisme har tradisjonelt hatt negative konnotasjoner. Populisme (fra latin populus, «folk») er en «ideologi, strategi eller kommunikasjonsform» som beskriver et motsetningsforhold mellom eliter og folket. Populister uttrykker mistillit til det eksisterende politiske system eller den politiske eliten, og lovpriser «folk flest» sin sunne fornuft. For å forstå hva som menes med et populistisk parti, må en først ta for seg hva som er populisme. I dagligtalen blir populisme ofte brukt om partier eller politikere som endrer holdning til enkelt politiske spørsmål etter hva de tror de kan tjene...