Herodot (ca. 490-425 f.Kr.) er kalt historieskrivningens far. Han vokste opp i en gresk by på Lille-Asias vestkyst som tilhørte Perserriket. Som persisk undersått kunne Herodot fritt reise omkring i Perserriket, og han benyttet seg av denne mulighet til å foreta lange reiser dypt inne i Asia, til sjøs inn i Svartehavet, senere også til Egypt, Kyrene og Syd-Italia for å samle kunnskap om de folk og begivenheter som han skildret. Herodots innstilling til stoffet er ikke en moderne historikers. Grensen mel- lom sagn og historie er ham temmelig uklar. Hans fortellerglede og vitebegjær- lighet synes av og til uten grense; og noen ganger forteller han likt og ulikt ut fra ganske frie assosiasjoner. Likevel mangler han ikke kritisk sans og unnlater ikke å ta standpunkt til troverdigheten av sine kilder hvis disse foreligger i flere versjoner. Han er dessuten for det meste prisverdig objektiv i sin fremstilling - selv om vi ikke kan unnlate å merke hans forkjærlighet for athenerne og hellenerne. Herodots historie skildrer i 9 bøker perserkrigene (500-448). Verket begynner likevel ingenlunde med år 500, tvertimot går dets begynnelse tilbake til den fjerne, sagnaktige fortid: Herodot ser nemlig perserkrigene som den siste store bølge i det oppgjør mellom Europa og Asia hvortil sagn - av Herodot oppfattet som «virkelig historie» - som Argonautertoget og Trojanerkrigen danner den første opptakt. De fire første bøkene skildrer denne historien og perserrikets fremvekst. Selve krigen mellom perserne og hellenerne skildres i bøkene 5 til 9 og avsluttes med athenernes seier over perserne ved Mykale og deres erobring av byen Sestos i år 479/478. De siste 30 årene av krigen er derfor ikke med, og det kan være spørsmål om Herodot etterlot seg sitt verk i ufullendt form.
...¥ en verdenshistorie. Det hadde vært historieskrivere før Herodot, først og fremst Hekataios, men Herodot er den første som har blitt bevart for ettertiden, og allerede i oldtiden ble han oppfattet som grunnlegger av historiesjangeren. Cicero kaller ham sÃ¥ledes «historiens far» (pater historiae). The history and geography of the Ionians, and the attacks on it by Harpagus; Pactyes' convinces the Lydians to revolt. Rebellion fails and he seeks refuge from Mazares in Cyme (Aeolis) The culture of Assyria, especially the design and improvement of the city of Babylon and the ways of its people Da Perikles grunnla byen Thurioi i Sør-Italia i 444/443, ble Herodot borger av denne byen, men oppholdt seg sannsynligvis ogsÃ¥ siden i Athen. Hans omfattende reisevirksomhet synes Ã¥ ha vært ledd i arbeidet med det historieverket som hans navn er knyttet til: Herodots Undersøkelse (gresk Historia). Herodots Historie er et «tidløst mesterverk», sier en forfatter i nyere tid. «Den rommer i...