I denne boken fra 1892 la Rudolf Steiner noe av det erkjennelsesteoretiske grunnlaget for sitt senere verk. Han hevder her at før vi kan innta noe vitenskapelig eller filosofisk standpunkt, må vi finne det riktige utgangspunktet for en fundert vitenskapelig tankeutvikling - en forutsetningsløs utgangsposisjon. Påvisningen av et slik utgangspunkt for erkjennelsesteori og vitenskapspraksis er selve kjernepunktet i denne boken. Steiners argumentasjon retter seg mot filosofiene på slutten av 1700-tallet og på 1800-tallet, særlig Kants erkjennelseskritikk og Fichtes vitenskapslære. Har litteraturliste.
...8-1925) og Ludwig Wittgenstein (1889-1951) har hevdet at sannhet er et primitivt logisk begrep som ikke kan analyseres eller gjøres nærmere rede for, da det nettopp må forutsettes i enhver redegjørelse. I kristen filosofi er åpenbaringen i siste instans kjennetegnet på sannhet. Vitenskap — menneskenes vedvarende søken etter sannhet. Vitenskapen vekkes til live ved revolusjon. VERDEN ble herjet av uroligheter i den siste halvdelen av det 18. århundre, da revolusjoner forandret det politiske landskap, først i Amerika og så i Frankrike. Sannhet og vitenskap (Wahrheit und Wissenschaft) utkom i 1891 og er idag fremdeles et høyaktuelt verk. I tittelen på denne lille boken formulerer Rudolf Steiner den sentrale vitenskapelige oppgaven som knapt noen nåtildags tør påstå er vitenskapens sak - nemlig å erkjenne sannhet, å åpenbare sannheten. Redaktører og forfattere som publiserte et motsatt syn ble straffet. De fosrsøkte også å "disiplinere forskere og journalister som ...