Intet sted i verden i dag er tilliten til myndighetene større enn i de skandinaviske landene, og dette gjenspeiler seg også i hvordan vi skriver, opplever og ikke minst feirer vår egen nære fortid. Mens vi feirer 200-årsjubileum for grunnloven retter derfor denne boken et kritisk søkelys mot vår egen stat.Dette er de svakes norgeshistorie. En motvekt til seierherrenes historie med sitt fokus på kriger, konger og de kapitalsterke. Denne boken binder det hele sammen til en historie over norgeshistoriens mørkere sider. Forfatterne ønsker å utfordre den allmenne oppfattelsen av det uskyldsrene Norge. Nei, det er ikke typisk norsk å være god, det er typisk norsk å ha det godt.Kjente og ukjente skampletter i norgeshistorien belyses og settes inn i en historisk kontekst. I tråd med en moderne forståelse av menneskerettighetene vil vi fokusere på statens rolle i utvidet forstand, det vil si ikke bare statens handlinger, men også fravær av handling. Forfatterne har valgt Norges tid som stat med egen grunnlov og frem til dens kommende 200-årsjubileum (1814-2014) som tidsmessig avgrensning. Boken vil være en sterk og i øyenfallende kontrast, motvekt og modererende stemme til den forventede generelle selvhyllesten.
...ke sider 1814-2014 er en norsk bok skrevet av Thomas Vestgården og Sigmund Aas og utgitt på Cappelen Damm forlag. Boken omhandler menneskerettighetsbrudd og overgrep begått av den norske staten gjennom 200 år. Skammens historie bygger i stor grad på tidligere publisert stoff. Det er en sammenfatning og dramatisering av mer eller mindre kjent norsk historie, men noe er nytt. Forfatterne har for eksempel engasjert seg spesielt i en rystende historie om det de kaller «skammens massegrav» på Ris kirkegård i Oslo. Omtale Skammens historie Intet sted i verden i dag er tilliten til myndighetene større enn i de skandinaviske landene, og dette gjenspeiler seg også i hvordan vi skriver, opplever og ikke minst feirer vår egen nære fortid. Historiene deres, skjebnen til norske rom, før, under og etter andre verdenskrig, er et skammens kapittel i norske historie, et kapittel som er så altfor lite kjent. Milos Karolis historie, og beskrivelsen hans fra reisen i januar 1944, er hentet ...