I 1978 skjedde noe som ga ufrivillig barnløse par et nytt håp om å få barn: verdens første prøverørsbarn, Louise Brown, ble født. I 1978 var dette en sensasjon, og reaksjonene var sterke og delte. I dag er assistert befruktning et vanlig behandlingstilbud, og det er født mer enn 5 millioner barn etter ""prøverørsbehandling"". Assistert befruktning er fortsatt omdiskutert - mer enn 30 år etter at teknologien ble tatt i bruk. Spørsmålene er mange: Hvem skal få tilbud om assistert befruktning? Har noen mer ""rett"" til assistert befruktning enn andre? Hvem skal betale - helsetjenesten, de som får tilbudet? Er det greit å donere egg og sæd? Skal sæd- og eggdonor i så fall være anonym? Hva med surrogati - er det greit? Bør kvinnene som bærer fram barnet i så fall få betalt eller ikke?I denne boka gir forfatteren oss foruten de ulike argumentene i denne diskusjonen, også et ""lynkurs"" i hva som er de medisinske og praktiske fakta når det gjelder assistert befruktning.
...s egne kjønnsceller, eller med sæd fra en donor. Eggdonasjon og surrogati er ikke tillatt i Norge. Barn født etter assistert befruktning med donorsæd har rett til å få vite sædgiverens identitet når vedkommende har fylt 18 år. Assistert befruktning tilbys i Norge kun til kvinner som er gift, eller som er samboer i et ekteskapslignende forhold. I 2009 fikk også kvinner som er gift eller samboer med en annen kvinne muligheten til få slik behandling. Enslige kvinner kan ikke få assistert befruktning i Norge. Assistert befruktning er en samlebetegnelse på flere medisinske metoder som brukes for å hjelp par å bli gravid og få barn. De vanligste metodene for assistert ... Assistert befruktning (In vitro-fertilisering) - befruktning utenfor kroppen, defineres som befruktning utført med hjelp, altså på annen måte enn ved samleie. Det er en samlebetegnelse på en rekke medisinske metoder som blir anvendt for å unnfange barn. Den enkleste formen for assistert befruktning er ...