Hovudpersonen var eit sjukeleg barn. Han blei send ut og inn av sjukehus i ein periode av barndomen, og i ein lengre periode kunne han ikkje gå. Han ligg i senga og blir mata og pleid, støtta og følgd omkring av mor. Mora er ikkje hovudpersonens eigentlege mor, ho er faren si andre kone. Utan at faren eller stemora veit om det, begynner han å gå i båtbyggjeriet. Der begynner han å fortelja. Om far, om butikken, om seg sjølv.
...¥ gÃ¥" handlar rett og slett om det: Ein dag er føtene til Svein, 13 Ã¥r, lamma. Etter ei tid mestrar han igjen kunsten Ã¥ gÃ¥, men bildet av guten som ikkje fungerer heilt godt blir hengande ved han. For det handlar ikkje berre om Ã¥ fÃ¥ til Ã¥ gÃ¥ i denne romanen. Det handlar ogsÃ¥ om Ã¥ fÃ¥ til Ã¥ leve. Hver person har to valg; de kan gÃ¥ og finne sine egne veier i hele rommet, eller - de kan velge Ã¥ følge etter en annen! Oppmuntre til Ã¥ skifte underveis slik at man bÃ¥de gÃ¥r alene eller følger etter noen andre. Utfordre dem ogsÃ¥ til Ã¥ følge etter en ny person hver gang man velger Ã¥ følge etter en annen. Ã… gÃ¥ kan være noe helt annet enn Ã¥ spasere, Ã¥ gÃ¥ kan være en mektig stimulering av tanke og innsikt, men kan ogsÃ¥ være — og bokstavelig talt - et blodslit. GÃ¥ingens mange muligheter er temaet for Tomas Espedals nye bok. Det nytter ikke Ã¥ vente pÃ¥ inspirasjonen - du mÃ¥ lære kunsten Ã¥ gÃ¥ deg kreativ sÃ¥ du kommer i flytsonen. Kunsten Ã¥ gÃ¥ frigjør kreati...