Forfatterne belyser hvordan situasjonen er for asylsøkere som nettopp har kommet, tiden de tilbringer på mottak i påvente av oppholdstillatelse, avviste asylsøkeres kamp mot uttransportering, deres liv utenfor mottakssystemet og hva som skjer ved retur til hjemlandet. Forfatterne analyserer også utviklingstrekk, trender og oppgaveløsing i asylpolitikken. Den retter seg mot studenter i sosialt arbeid, sosiologi, sosialantropologi og flerkulturelle studier. Boken egner seg godt for å øke kunnskapen og forståelsen hos praktikere som møter asylsøkere og flyktninger, f.eks. ansatte i asylmottak, NAV og politiet. Bokens redaktører er Marko Valenta og Berit Berg. Øvrige bidragsytere er Jan-Paul Brekke, Nora Sveaass, Vigdis Vevstad, Kristin Thorshaug, Kirsten Lauritsen, Ketil Eide, Hilde Lidén, Erlend Paasche og Arne Strand.
...et annet land uten på forhånd å være anerkjent som flyktning og søker politisk asyl. Bakgrunnen for søknaden om asyl begrunnes oftest med politiske, etniske og religiøse årsaker. En person er bare asylsøker fra han eller hun har meldt seg for politiet i Norge og søkt om beskyttelse (asyl), fram til UDI eller UNE har behandlet søknaden og fattet et endelig vedtak. Når asylsøkere har fått endelig svar på søknadene sine, kalles de ikke lenger asylsøkere. Asylsøker, også kalt asylant, er betegnelsen på en person som søker asyl (beskyttelse). Asylsøkere kan oppnå asyl dersom de oppfyller vilkårene for å bli anerkjent som flyktning. Disse reglene følger av utlendingsloven kapittel 4, som bygger på flyktningekonvensjonens regler, særlig i artikkel 1 A og artikkel 33. Asylsøker. En asylsøker er en person som kommer til et land og søker om asyl ved ankomst kort tid etter. En person kalles asylsøker når han eller hun har søkt om beskyttelse (asyl), men ikke har ...