Ustillingen Vi lever på en stjerne har hentet sitt navn fra Hannah Ryggens teppe som hang i høyblokka frem til den 22. juli 2011. Teppet kom fra eksplosjonen med en flenge i nedre del. På samme måte som sår gror igjen, er denne flengen nå kanpt synlig etter en nøyaktig rekonstruksjon. Likevel finnes det et arr. Det vitner om det som kan beskrives som en brutal revne i vår eget samfunn.I et kort tidsrom opplevde vi hvordan hendelsene den 22. juli endret normalitet slik vi kjente den, og dermed også det forutsigbare. Det normale var ikke lenger velkjent, og det unormale var ikke lenger knyttet til noe fremmed. Tekstforfatterne og kunstnerne i Vi lever på en stjerne vrir på problemstillinger knyttet til historie, samtid, normalitet og ytringer. Resultatet er et åpent og spørrende blikk på vår egen tid.
...r en vedvarende prosess. Derfor var det også et godt valg av Henie Onstad kunstsenter å la Vi lever på en stjerne være omdreiningspunktet og tittel for en utstilling som tok opp problemstillinger knyttet til 22. juli. For å kunne bygge et godt fremtidig samfunn trenger vi å lære av fortiden. Utstillingen som åpner torsdag kveld på Høvikodden, favner 18 kunstnere som på ulike måter utforsker normalitetsbegrepet. En merket billedvev. Tittelen «Vi lever på en stjerne» er hentet fra teppet til Hannah Ryggen som frem til terrorhandlingene hang i høyblokka. Teppet kom fra eksplosjonen kun med en stor flenge. En av de viktigste kunstnerne fra 1900-tallet, Hannah Ryggen, vevde det store billedteppet « Vi lever på en stjerne» til den nye regjeringsbygningen i 1958. Kunstverket er en filosofisk fremstilling av mennesket i verden, og er ment å skulle minne politikerne hver dag om hvordan vi bør være mot hverandre og mot jorda vi lever på. Ustillingen Vi lever på en stjerne...