De siste 30 årene har målstyring med tilhørende krav til dokumentasjon og kontroll preget forholdet både mellom organisasjoner og styringsnivåer og mellom ledere og ansatte innen den enkelte organisasjon. Samtidig utmerker Norge seg i internasjonale sammenligninger med et generelt høyt tillitsnivå, høy tillit til offentlig forvaltning og lite korrupsjon. Forholdet mellom tillit og kontroll er spennings- og motsetningsfylt. Vellykket styring forutsetter både tillit og kontrollerende virksomhet. Blir kontrollen for dårlig, kan folk miste tilliten til at «juksere» blir tatt og til at institusjonene fungerer. Samtidig kan kontrollerende virksomhet lett bli både for utvendig og for invaderende. Er den for utvendig risikerer den å lede til målforskyvning, er den for invaderende kan den undergrave de ansattes indre motivasjon og lojalitet. Forfatterne tar opp tillit og kontroll i relasjonen mellom institusjoner, mellom aktører og individer innen institusjoner, og mellom individ og institusjon.
...nale sammenligninger med et generelt høyt tillitsnivå, høy tillit til offentlig forvaltning og lite korrupsjon. Forholdet mellom tillit og kontroll er spennings- og motsetningsfylt. Vellykket styring forutsetter både tillit og kontrollerende virksomhet. LES MER høy tillit til offentlig forvaltning og lite korrupsjon. Forholdet mellom tillit og kontroll er spennings- og motsetningsfylt. Vellykket styring forutsetter både tillit og kontrollerende virksomhet. Blir kontrollen for dårlig, kan folk miste tilliten til at «juksere» blir tatt og til at institusjonene fungerer. Forskningen er entydig: Tillit er mer effektivt enn intensiv styring og kontroll. Ledere som gir tillit får mer motiverte medarbeidere. De blir mindre stresset, mer produktive og har et lavere sykefravær enn andre. Mye handler om å bli involvert i oppgaver og utfordringer i jobben. Både kontroll og tillit kan bidra til å redusere risiko, men på hver sin måte - samtidig som det er en kobling mellom tillit o...