De berørte av terroren den 22. juli kom fra hele Norge. Erika Fatland har reist fra Longyearbyen i nord til Mandal i sør for å møte overlevende, berørte og etterlatte. Hun lar dem fortelle om sine opplevelser den 22. juli og tegner det større bildet av et fredelig land som brått stod overfor sin største nasjonale krise og tragedie etter 2. verdenskrig. I tillegg utvider Fatland perspektivet ved å se hendelsen i sammenheng med lignende tragedier internasjonalt. Boka tar oss med til Oklahoma og San Francisco i USA, Beslan i Kaukasus, Winnenden i Sør-Tyskland og Valletta på Malta. Gjennom samtaler med så vel etterforskere som politiske ekstremister føres vi inn i det mentale landskapet der gjerningsmenn av typen "ensomme ulver" holder til. Erika Fatland er forfatter og sosialantropolog. Hun debuterte med barneboka Foreldrekrigen i 2010, og ble brageprisnominert i 2011 for boka Englebyen, som handler om livet i Beslanetter terrorangrepet i 2004.
...uropa og Nord-Amerika, brukt som betegnelse på det uvanlig kalde året 1816. Det er det kaldeste året siden man begynte å registrere værdata. Januar og februar var normale, mens det i mars begynte å bli merkbart kaldere enn normalt. I april og mai var det usedvanlig mye regn og sludd. Året uten sommer. Vulkanutbruddet 10. april 1815 blir sett på som det kraftigste beskrevet av mennesker. Omtrent 10 000 mennesker døde umiddelbart etter utbruddet. Forskere og historikere regner med at over 80 000 mennesker som bodde i nærheten av vulkanen døde i tiden etter hendelsen. I to år etter utbruddet uteble sommeren over hele verden. Og først sommeren 1816 ble det virkelig ille, det fikk navnet "året uten sommer". Vinteren det året ga ingen forvarsel, den var normal, mange steder mild. Men med sommeren kom frosten og1816-sesongen er den korteste vekstsesongen på den nordlige halvkule som noen gang er registrert. Årets sommer ble oppfattet som miserabel av mange i Norge, men den bl...