Boka fortel om Sigurd Kolsrud (1888-1957), som i 35 år var nynorskprofessor ved Universitetet i Oslo. Boka gjer greie for det Kolsrud gjorde som vitskapsmann. Han skreiv om norsk målføre og han gav ut kjeldeskrifter til målsoga og kultursoga elles. Han gjorde mykje av seg i ordskiftet om nynorsk målreising og norsk målvokster. Han hadde særmerkte og sterke synsmåtar på nynorsk skriftnorm og på tilhøvet mellom skriftmåla våre. Han la eit grunnlag for gransking av norsk talemål ved å skapa og byggje ut Norsk målførearkiv. Lesaren møter mange personar i det vitskaplege miljøet og det allmenne kulturmiljøet i samtida. Boka har og nokre ord om folk som stod Sigurd Kolsrud nær. Med litteraturliste og personregister.
...rsk språkforsker, bror av N. O. Kolsrud. Professor i nordisk målvitskap ved Universitetet i Oslo fra 1923. Hans studier gjaldt dels moderne norske dialekter, særlig de indre østlandsmålfører og tilgrensende svenske, dels utviklingen i norsk språkhistorie 1400-1600. Sigurd Kolsrud (1888-1957) var en norsk filolog og målføregransker som virket som professor ved Universitetet i Oslo i over tretti år (1923-1957). Kolsrud var født på Østre Toten, og var bror av professoren i teologi og kirkehistorikeren Oluf Kolsrud. I 1934 kjøpte Sigurd Kolsrud ein villa i Møllers vei på Ramstad. Medan dei budde i Bærum, var Dorthea Kolsrud aktiv i lokalpolitikken og husflidssamskipnaden i bygda. Kjelder og litteratur. Sigurd Kolsrud i Historisk befolkningsregister. Sigurd Kolsrud i folketelling 1891 for Østre Toten fra Digitalarkivet Boka fortel om Sigurd Kolsrud (1888-1957), som i 35 år var nynorskprofessor ved Universitetet i Oslo. Boka gjer greie for det Kolsrud gjorde som vitskapsma...