Då Noreg fekk si eiga grunnlov i 1814, blei den nye statsmakta definert i eit knapt dokument med berre 112 paragrafar. Men samstundes opna det seg eit stort nytt spørsmål mot framtida. Kven var eigentleg kvalifisert til å halde denne statsmakta i hendene sine? Dette var det radikalt nye i den norske grunnlova som i alle andre skrivne forfatningar i kjølvatnet av den amerikanske og franske revolusjonen. Mange meinte dei hadde det endelege svaret på dette spørsmålet. Kompetente politiske borgarar hadde eigedom, utdanning, var vaksne og ikkje minst menn. Seinare representerte dei mobiliserte klassar, næringar, alder og kjønn. Men ingen av desse svara lukka spørsmålet som reiste seg or grunnlovsverket i 1814. Difor er historia om demokratiet enno open. Denne boka er ei historisk reise gjennom dei mange freistnadane på å gi eit svar på kven den kompetente politiske borgaren eigentleg er.
...itisk kompetanse etter forfatningen på spissen. Den politiske prosessen som er konsentrert rundt et folkevalgt parlament er flere ting på en gang. Dels er det et offentlig maktteater. I visse relasjoner fremstår det som en åpen rasjonell diskusjon basert på vitenskapelig kunnskap. Politisk spill trumfer kompetanse i kommunale styreverv. KOMMENTAR: Samtidig som politikerne etter valget fordeler politiske verv, fordeler de også styrevervene i de ulike kommunale selskapene. Det er problematisk på mange måter. Det setter spørsmålet om borgernes politisk kompetanse etter forfatningen på spissen. Den politiske prosessen som er konsentrert rundt et folkevalgt parlament er flere ting på en gang. Dels er det et offentlig maktteater. I visse relasjoner fremstår det som en åpen rasjonell diskusjon basert på vitenskapelig kunnskap. Klimafornekter - politisk trakassering av naturfaglig kompetanse 19. august 2017 9. september 2019 Einar R. Bordewich 3 kommentarer CO2 , Klima , Klimafo...