I novellesamlingen "Dette har jeg aldri fortalt til noen" er ingen innenfor, ingen har funnet sin plass, ingen forstår de sosiale lovene det er vanlig å følge. Her møter vi unge mennesker med mye fortid og lite framtid, som alltid ødelegger for seg selv eller andre.Hver novelle inneholder situasjoner der hovedpersonene blir stilt til veggs. De blir krenket, de blir brukt, de gjør sitt eget ubehag til andres straff, og de andres straff til egen avgrunn. Men mest av alt søker de etter en forståelse og kjærlighet som ingen er villige til å gi dem, aller minst dem selv.Novellene til Maria Kjos Fonn inneholder en rå og brutal virkelighet, og hovedpersonenes selvdestruktive, såre og iblant sykelige atferd er gjengitt hensynsløst, presist og usentimentalt. Dette er patologisk realisme med vidd.
...fortalt til noen" er ingen innenfor, ingen har funnet sin plass, ingen forstår de sosiale lovene det er vanlig å følge. Her møter vi unge mennesker med mye fortid og lite framtid, som alltid ødelegger for seg selv eller andre. Hver novelle inneholder situasjoner der hovedpersonene blir stilt til veggs. Om Dette har jeg aldri fortalt til noen I novellesamlingen "Dette har jeg aldri fortalt til noen" er ingen innenfor, ingen har funnet sin plass, ingen forstår de sosiale lovene det er vanlig å følge. Her møter vi unge mennesker med mye fortid og lite framtid, som alltid ødelegger for seg selv eller andre. Dette har jeg aldri fortalt til noen er en liten novellesamling på knappe 140 sider fordelt på syv korte noveller. Alle har det til felles at protagonisten på en eller annen måte er på siden av samfunnet og enten ødelegger for seg selv eller andre. «Jeg har aldri fortalt dette til noen» Fortellinger om skjult vold i gatemiljøene En rapport fra Kirkens Bymisjons lavter...