I november 2014 er det tjue år sidan folkefleirtalet sa nei til medlemskap i EU. Det vil Nei til EU feire med ei illustrert jubileumsbok om EU-kampen. Boka følgjer den norske EU-debatten frå det første demonstrasjonstoget rundt Stortinget i mars 1962 og fram til folkerøystinga i november 1994. Her er alle milepælane og høgdepunkta med, båtstafetten, markeringa i Ullensvang, historia til alle fylkeslaga, markeringa i Tromsø, stjernemarsjen og sist men ikkje minst - gledestårene valnatta. Og som ein raud tråd gjennom framstillinga får forfattaren fram kva kampen eigentleg handla om. Kven sto mot kvarandre desse åra - og korleis blei EU-motstanden organisert? Kva sto debatten om og korleis blei det mobilisert dei siste vekene? Og sist men ikkje minst: Kvifor vann nei-sida til slutt? Boka er gjennomillustrert i fargar.
...e slaktet i 5000 høringsuttalelser. Det fikk regjeringen til Ã¥ skrote hele ramme-prosjektet. StatsrÃ¥d Kjell-Børge Freiberg sier at skrotingen var «å lytte til folket». Det er en nesten utrolig frekkhet. For «folket» sa ikke nei til NVEs ramme, folket sa nei til mer vindkraft! Dag Seierstad: Folket sa nei. Mykje er skrive om EF kampen i 1972, men lite om EU-kampen i 1994. Det er forstÃ¥eleg at det var stor interesse for 1972: EF-debatten splitta folket, og nei-fleirtalet ved folkerøystinga vart eit sjokk for den norske makteliten. 25 Ã¥r siden folket sa nei. FANESAK: Stian Haukø Skarstad i Rødt Namsos mener det er pÃ¥ høy tid at folket fÃ¥r stemme over EØS-avtalen.. Da folket sa nei til kommunismen. For 60 Ã¥r siden, den 17. juni 1953, sa østtyskerne nei til DDR-staten. Dette var det første av en lang rekke opprør mot det sovjetiske herredømmet i Øst-Europa. Det er mindretallsdiktatur. Det folket som sa Nei, sa ogsÃ¥ Ja: Ja til hovedlinjene i den politikken som har vÃ...