Aksjonæravtaler åpner for en rekke komplekse rettsspørsmål fordi avtale- og obligasjonsrettslige regler får betydning for aksjeselskapsrettslige problemstillinger og vice versa. I denne boken gis emnet en systematisk og grundig rettslig analyse, samtidig som det er lagt vekt på at stoffet skal væretilgjengelig for praktikeren. Bokens del I og II har en teoretisk innfallsvinkel og analyserer ulike aspekter ved aksjonæravtaler som avtaletype. Deretter, i del III og IV, behandles en rekke enkeltspørsmål som typisk kan oppstå i praksis. Derfor er boken godt egnet som oppslagsverk for den som behøver veiledning i konkrete rettsspørsmål, samtidig som drøftelsene har et solid teoretisk fundament. Boken inneholder også et vedlegg på engelsk med en komparativ analyse av emnet «aksjonæravtaler» i skandinavisk, tysk og angloamerikansk rett.
...m alle aksjonærene i selskapet. Men det hender også at bare enkelte av aksjonærene inngår avtale seg i mellom. Det er heller ikke noe i veien for at det inngås aksjonæravtaler mellom aksjonærer og en utenforstående tredjemann, for eksempel et annet selskap. Aksjonæravtaler kan altså inngås før selskapet stiftes. I praksis forekommer det at aksjonæravtalen bare er en videreføring av en samarbeidsavtale og således forløperen til et senere etablert aksjeselskap. Kontraktsrettslige og selskapsrettslige virkninger av aksjonæravtaler Slike mekanismer medfører at mange påstår at kjennetegnet ved et aksjeselskap er at det er lett å etablere - verre å drive - og håpløst å oppløse. Aksjonæravtaler må tilpasses det enkelte selskap. Det er derfor ikke mulig å gi en uttømmende beskrivelse av de forhold som bør og kan reguleres i en aksjonæravtale. Aksjonæravtaler er ofte benyttet ved overgang fra ansvarlig selskap til aksjeselskap for å sikre tidligere eieres beslu...