Det norske paradoks tar for seg hvilken betydning Norges EU-tilknytning har for folkestyret - hvordan denne påvirker forutsetningene for konstitusjonelt demokrati.Selv om Norge ikke er EU-medlem er vi like fullt tilsluttet EUs stadig mer omfattende indre marked og tilliggende områder, så vel som grensekontroll og deler av forsvarssamarbeidet. Hvordan kan dette skje når et flertall av den norske befolkningen i folkeavstemningen i 1994 stemte mot norsk EU-medlemskap?Jo mer EU integreres og demokratiseres, dess mer vil det norske demokratiet måtte lene seg på EUs for legitimitet. Boka diskuterer hva demokrati innebærer i dag i en verden preget av økende globalisering, ""europeisering"" og rettsliggjøring. Er demokrati og EU-tilknytning i det hele tatt forenlig?Bidragsytere: Lars Christian Blichner, Fredrik Bøckman Finstad, Morten Egeberg, Erik Oddvar Eriksen, John Erik Fossum, Halvard Haukeland Fredriksen, Eirik Holmøyvik, Cathrine Holst, Espen D.H. Olsen, Helene Sjursen, Jarle Trondal.
...ken betydning Norges EU-tilknytning har for folkestyret, og hvordan denne tilknytningen påvirker forutsetningene for et konstitusjonelt demokrati. I et år vi markerer jubileet for Grunnloven må vi også se på dens status opp mot avtalene med EU. Dette er det norske paradokset. Norges klimainnsats på ulike områder undergraves dessverre av avhengigheten av en stor oljeindustri. Som et av verdens rikeste land, og en ledende produsent av olje og gass, har Norge ansvar for å lede arbeidet når det gjelder utslippsreduksjon, klimatilpasning og håndtering av tap og skader. Paradoks er en påstand eller uttalelse som er virkelig eller sann, men virker selvmotsigende, urimelig eller absurd. Et eksempel på et paradoks er uttrykket «evig eies kun det tapte». . Store norske leksikon Det norske paradoks tar for seg hvilken betydning Norges EU-tilknytning har for folkestyret. Hvordan påvirker denne forutsetningene for konstitusjonelt demokrati? I et år vi markerer jubileet for Grunnlove...