Boka tar utgangspunkt i tre perspektiver fra organisasjonsteorien og ser på hvordan forvaltningen har utviklet seg innen utlendingsfeltet. Denne delen av forvaltningen har vært preget av spenning mellom politisk styring og faglig autonomi. Forfatterne finner bl.a. at organisasjonstekningen bak de mange reformene på utlendingsfeltet ofte har vært grunn, og at Stortingets rolle i mange tilfeller har vært problematisk i forhold til inngripen i enkeltsaker. Har litteraturliste og stikkordregister.
...glig autonomi på utlendingsfeltet er en av de mest varige konfliktlinjene i norsk forvaltningshistorie. Med utgangspunkt i et sett perspektiver fra organisasjonsteori - det instrumentelle, det kulturelle og omgivelsesperspektivet - har forfatterne studert hvordan denne delen av forvaltningen har utviklet seg i løpet de siste 20 - 30 årene. Universitetenes autonomi må være levende, dynamisk og dialogisk, ikke statisk og monologisk. På mange måter er det bra at denne problemstillingen dukket opp nå i en tid hvor UH-lovutvalget er i arbeid. Dette gir anledning til diskusjon om politisk styring og institusjonell autonomi. Har innsikt i spenningsforholdet mellom aktiv folkevald styring, administrativ kontroll og tilsette si medbestemming. Ferdigheter. Kan bruka og vera kritisk til kunnskap og relevante resultat frå forskings- og utviklingsarbeid på aktuelle problemstillingar og kan ta fagleg grunngjevne avgjerder og val. Forvaltningspolitikk - Medvirkning, styring og autonomi (15 ...