En viktig målgruppe for boka er juridiske studenter. Fremstillingen skal være egnet som lærebok. Hovedvekten er derfor lagt på temaer som studenter bør ha grundig kjennskap til, mens andre temaer enten ikke behandles eller bare behandles oversiktsmessig. En vesentlig del av fremstillingen går såpass i dybden at den også har betydelig interesse for erfarne jurister. Menneskerettighetene er en sentral rettskilde i norsk straffeprosess. Fremstillingen tar sikte på å gjenspeile dette, både når det gjelder struktur og rettskildebruk. En viktig målsetting har vært å få frem samspillet mellom menneskerettighetene og de tradisjonelle norske straffeprosessuelle rettskilder. En annen viktig målsetting med fremstillingen har vært å få frem de utgangspunkter og hovedregler som gjelder i straffeprosessen, og de hensyn som begrunner disse. Ikke minst gjelder dette de ulike ulovfestede utgangspunkter og hovedregler som straffeprosessloven til dels bare forutsetter. Hovedstrukturen fra første utgave er beholdt. Omtalen av enkelte sentrale temaer er justert eller utvidet noe i den nye utgaven, og enkelte nye temaer er omtalt. I tillegg er det foretatt en rekke mindre justeringer ulike steder i fremstillingen. Omfanget av henvisninger i fotnoter er også noe utvidet, bl.a. ved at det er vist til lovforslag fra straffeprosesslovutvalget. Fremstillingen er ajourført med nytt rettskildemateriale fra de siste tre år. Ørnulf Øyen er fra 2014 professor ved Universitetet i Bergen. Han har tidligere arbeidet som bl.a. dommerfullmektig, politiadvokat, kst. tingrettsdommer og stipendiat. Siden 2005 har han undervist i straffeprosess, strafferett og sivilprosess, og publisert en rekke rettsvitenskapelige arbeider innenfor disse rettsområdene.
...nnleggende prinsipper, og disse prinsippene er bærebjelkene i straffeprosessloven. Ett slikt prinsipp er anklageprinsippet, som innebærer at det ikke er domstolene, men en egen, uavhengig myndighet (påtalemyndigheten) som skal drive med straffeforfølgning. Norsk straffeprosess bygger på anklageprinsippet. Prosessen er organisert med to parter. På den ene side står staten ved den offentlige påtalemyndighet og på den annen side tiltalte og hans forsvarer. Rettsforhandlingene er som hovedregel offentlige, muntlige, og bevisene føres umiddelbart for den dømmende rett. Menneskerettighetene er en sentral rettskilde i norsk straffeprosess. Fremstillingen tar sikte på å gjenspeile dette, både når det gjelder struktur og rettskildebruk. En viktig målsetting har vært å få frem samspillet mellom menneskerettighetene og de tradisjonelle norske straffeprosessuelle rettskilder. Om straffeprosess. Straffeprosessen. Etterforskningen. Etterforskning. Status som mistenkt og siktet. Mi...