På 80-tallet foregikk en debatt om begrepene i det moderne og det postmoderne, med Jurgen Habermas og Jean-Francois Lyotard som de mest sentrale aktørene. Denne bokas redaktører stiller seg skeptiske til populærversjonen av denne debatten, og går her tilbake til kildene, Habermas' og Lyotards egne tekster. For fagfilosofer, samt lærere og studenter i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Med en selektiv litteraturliste og noter.
...a til fornuft / bruke (sunn) fornuft bruke (sunn) fornuft / komme til fornuft komme til fornuft / tale en til fornuft tale en til fornuft / det strider mot all fornuft det strider mot all fornuft / lytte til fornuftens stemme lytte til fornuftens stemme sunn sans, dømmekraft, vett; evne til logisk tenkning Fornuftens ledestjerne gir herskere til enhver tid standarden for hvordan deres styre og lovgivning kan gjøre samfunnet mer rettferdig og velordnet. Mens den ansporer samfunnsborgerne til å arbeide for reformer i samme retning. Dette er en langvarig prosess som kan ta hundrevis av år. Psykoanalysen danner et viktig møte mellom romantikkens fascinasjon for drivkreftene i det ubevisste og opplysningstidens tro på fornuftens frigjørende rolle, idet den vektlegger de dype konfliktene mellom irrasjonelle og rasjonelle krefter i menneskesinnet (Fonagy et al., 2005; Mann, 1929/1973). I denne uoversiktlige situasjonen må det i større grad åpnes for at det beste argument vinner fram...