Handlinga i denne romanen er lagt til ein namnlaus by, befolka av kvinner og forbode for menn. Jakoba veks opp forkledd som jente, beskytta av mora og tanta. No som han er i ferd med å bli ein ung mann, blir hemmelegheita vanskelegare å halde skjult. Og når tanta brått dør, trer Jakoba ut av det trygge tilveret: Han er i livsfare i sin eigen by. Samstundes trugar og lokkar brøla frå mannfolka i skogen utafor. Han forelskar seg i den vakre tenestejenta Tikva, og står framfor eit avgjerande val. Den vakre songstemma hans kan redde han, men om han blir songar, vil han då miste Tikva for alltid?
...ikvoll dikta fram eit totalitært kvinnesamfunn, der mennene er fordrivne for fleire generasjonar sidan. Les meir. Jan Roar Leikvoll tek med den fjerde romanen sin, «Songfuglen», eit nytt steg mot noko stort … Midt i all djevelskapen skildrar han kjærleiksmøtet mellom Jakoba og Tikva så vart og vakkert at eg ikkje finn ord. Eg vågar å påstå, med «Songfuglen» har Leikvoll ein gong for alle gjort det klårt at Noreg har fostra ein ny, stor diktar." Også i «Songfuglen» tar Leikvoll oss med til et lukket samfunn, gjenkjennelig og nytt på samme tid, nesten som i fantasylitteraturen. Jakoba (Leikvoll skriver om rabbinere og synagoge, er vi i et jødisk miljø?) vokser opp som gutt forkledd som jente i en by som kun består av kvinner. Då sa juryen mellom anna at romanane hans er «fortalt på et vakkert, poetisk og syngende språk, som gjør forførende estetikk av et frastøtende innhald». I Songfuglen orienterer forfattarskapen seg vidare i ein slik mørk tematikk, men n...