I aksjelovene brukes uttrykket «utdeling» om verdioverføring fra selskap til aksjeeier. Utdeling kan bare skje etter særlige regler om utdeling av utbytte og andre utdelingsformer. Utdeling som skjer skjult, som ledd i tilsynelatende alminnelige forretningsavtaler mellom selskap og aksjeeier, er derfor ulovlig: Typiske eksempler er at selskapet selger eiendeler til underpris, kjøper eiendeler til overpris, eller gir kreditt til eller stiller sikkerhet på gunstige vilkår. Bokens systematiske fremstilling av aksjelovenes utdelingsbegrep og praktiske forankring bidrar til oppklaring, og er et nyttig oppslagsverk.Boken er basert på forfatterens doktoravhandling fra 2014, skrevet mens hun var ansatt som stipendiat ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo. Denne utgivelsen er også tilgjengelig i digital versjon på juridika.no.
...elovenes utdelingsbegrep og praktiske forankring bidrar til oppklaring, og er et nyttig oppslagsverk. Boken er basert på forfatterens doktoravhandling fra 2014, skrevet mens hun var ansatt som stipendiat ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo. Bokens systematiske fremstilling av aksjelovenes utdelingsbegrep og praktiske forankring bidrar til oppklaring, og er et nyttig oppslagsverk. Boken er basert på forfatterens doktoravhandling fra 2014, skrevet mens hun var ansatt som stipendiat ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo. Aksjelovenes vilkår for samhandling mellom selskap og aksjeeier. Avtaler mellom aksjeselskaper på den ene siden og selskapenes egne aksjeeiere på den andre er praktisk: De kjøper og selger for eksempel hverandres eiendeler, og utveksler ulike typer tjenester seg imellom. Avtaler mellom selskaper i Aker-konsernet er kjente eksempler fra media. Bokens systematiske fremstilling av aksjelovenes utdelingsbegrep og praktiske forankring bidrar t...