I 1911 kunne rektor Waldemar C. Brøgger ved Det kongelige Frederiks universitet ønske gjester fra inn- og utland velkommen til en stort anlagt feiring av institusjonens første hundre år. Anledningen ble benyttet til å vise frem universitetets tradisjon og tydeliggjøre dets samfunnsrolle. Den ble også brukt som en anledning til å formulere nye ambisjoner og visjoner for fremtiden. Samfunnsoppdraget var som før å tilby et stadig voksende antall studenter utdanning av god kvalitet. Med forsterket vektlegging av forskningens betydning for samfunnets økte kunnskapsbehov, ble undervisning og studier også mer forskningsbasert. Optimismen på forskningens og samfunnsutviklingens vegne ble snart dempet av internasjonale kriser. Fra 1914 gikk store deler av Europa inn i en ødeleggende krig. Internasjonale konflikter og økonomiske kriser preget bildet også i Norge. Tross økonomisk trange vilkår, kunne universitetet i løpet av mellomkrigstiden realisere den første store utbyggingen av Blindernanlegget og frembringe forskning av høy internasjonal klasse.
...STER OG REFLEKTOR 329 Kulturpessimisme, vitenskapsskepsis og pseudovitenskap 330 «Har vitenskapen vært min ektevidde hustru, 334 har politikken vært min elskerinde» 334 Hvilke grenser gjelder for en professor i statens tjeneste? 337 De usynlige tilretteleggerne 338 Inn i forskningsalderen 1911-1940 (Innbundet) av forfatter Jorunn Sem Fure. Pris kr 218 (spar kr 31). Se flere bøker fra Jorunn Sem Fure. Bind 3: Inn i forskningsalderen 1911-1940 av Carl Frängsmyr f. 1971, fil. dr. 2000, forsker ved Institutionen för idé- och lärdomshistoria, Uppsala universitet, Sverige. "Inn i forskningsalderen 1911-1940 - bind 3" av Jorunn Sem Fure - Se omtaler, sitater og terningkast. Se hva andre ... 3 4 «EIN HØGRE OG LJOSARE HIMMEL» 91 Universitetet bygges ut Tomtestrid 95 Blindern-alternativet 96 Professorby på Tøyen eller universitetsby på Blindern 98 ... Bind 3: Inn i forskningsalderen 1911-1940. Patrick Salmon: Deadlock and Diversion. Scandinavia in British Strategy during the Twili...