Weifas venninner påstår at hun mangler en del egenskaper mennesker trenger for å leve gode liv.Hun er lett påvirkelig, katastrofal i krisesituasjoner, ute av stand til å ha nære relasjoner og fullstendig skamløs. For å nevne noe. Alt dette forteller venninnegjengen henne, i omsorgsfulle ordelag, kun fordi de ønsker å hjelpe. De mener det ikke går an å leve sånn som Weifa gjør. Man må følge noen regler, særlig hvis man er jente. Men er det nå så sikkert at det er Weifa som trenger hjelp? Hun tar for seg påstand for påstand, og forklarer hvorfor venninnene tar feil og hvordan det egentlig er dem det er synd på.
...kkefølge «Liv Marit Weberg skriver både hysterisk komisk og sørgelig treffende om de absurde normene som dikterer et fellesskap. (…) Når Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge finner de riktige leserne sine, tror jeg imidlertid at den vil være akkurat det de har savnet i norsk ungdomslitteratur.» PÅSTANDER OM MEG I TILFELDIG REKKEFØLGE. Det er mange som snakker om at det er ensomt å være menneske, og det er kanskje derfor de skaper seg fellesskap der hvor det ikke finnes fellesskap, for det finnes ikke fellesskap, og vanligvis pleier jeg å le av dem fordi de er så naive. "Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge" av Liv Marit Weberg, er en dramafortelling om ei jente som ikke ser ut til å skjønne at måten hun lever på gir store konsekvenser. Boka blir fortalt fra hovedpersonens synspunkt. Jenta forteller at hun heter Weifa, selv om det virker som om hun egentlig har et annet navn, men det nevnes ikke. Weifa er alene. Jeg tror ikke jeg hadde blitt så mye tøffere...