Denne boka krysser grensene mellom litteratur, film og juss. Den hvordan familielivet har blitt skildret av diktere og filmskapere, og hvordan fortellingene har fått betydning for lovgivningen fra 1800-tallet og frem til i dag. Med eksempler fra en rekke berømte verker - bl.a. Et dukkehjem, Hellemyrsfolket, De vergeløse og Kramer vs. Kramer - viser forfatteren hvordan kunstens og familierettens historie er tett sammenvevd. Fra Ibsens og Skrams tematisering av kvinnen i og utenfor ekteskap, følges utviklingen gjennom "barnets århundre" og frem til dagens lovgivning, med fokus på fedre og barns rettigheter. Gjennom sin tverrfaglige tilnærming er boka et originalt bidrag til både litteraturfaget og rettshistorien - og til dagens familierettslige samfunnsdebatt. Bjarne Markussen er dr.art. i nordisk litteraturvitenskap, og førsteamanuensis ved Universitetet i Agder.
... i rettens nyere internasjonale historie. Faget har to sentrale emner: Den moderne statens rettshistorie og det privatøkonomiske livets rettshistorie. Faget er tidsmessig avgrenset til etter 1100 med særlig vekt på moderne rettshistorie etter 1750. Geografisk er faget internasjonalt. Både rettshistorie og rettskomparasjon vil bidra til at studenten vil kunne bedre forstå, evaluere og diskutere norsk rett i et større europeisk perspektiv. Deler av undervisningen, litteraturen og de obligatoriske arbeidskravene er på engelsk, og JUS134 bidrar med dette til at studenten i løpet av jusstudiet tilegner seg generell kompetanse i juridisk engelsk. Tema for rettshistoria er rettens historie. Rettshistorie er både eit rettsvitskapleg og historievitskapleg fagfelt.Innan rettsvitskapen er rettshistorie eit gjennomgåande fagfelt, som vil seia at det ikkje er avgrensa til einskilde rettsområde som til dømes strafferett, prosessrett, forvaltningsrett eller erstatningsrett. Rettshistorie ...