I løpet av én uke får den kanadiske journalisten og forfatteren Gil Courtemanche vite at hans kone forlater ham og at han har fått kreft. Hva er verst - ekteskapets slutt eller hans eget forestående endelikt? Hvilken varslet død er den grusomste? Og hvor skal han finne en grunn til å slåss for livet sitt? Jeg vil ikke dø alene er en selvbiografisk og svært åpenhjertig roman om en mann som står naken og alene i møte med livet og med livets slutt, og som utstøter et hjerteskjærende smerteskrik, en inntrengende bønn om å klare å holde fast ved livet. Boken er også - kanskje først og fremst - en storslagen kjærlighetserklæring, skrevet av en mann som har levd lenge og sett nok til å velge sine ord med omhu. Courtemanche er i Norge mest kjent for romanen En søndag ved bassenget i Kigali.
...[Verse 2] Jeg orker ikke, hvorfor må jeg Virke så perfekt når jeg er så lei? Jeg har snakket med gud, men han har dratt sin vei Nå har jeg en djevel inni meg Og jeg vet du ikke venter på meg [Chorus] Så hva gjør vi nå? Drikker alene Jeg vil ikke leve, men jeg vil ikke dø Så hva gjør vi nå ... Drikker alene Jeg vil ikke leve, men jeg vil ikke dø Så hva gjør vi nå? Ligger her nede Jeg vil ikke leve, men jeg vil ikke dø Og ingen av mine venner skjønner at jeg har problemer Bare meg Så hva gjør vi nå? Drikker alene Jeg vil ikke leve, men jeg vil ikke dø. Jeg orker ikke, hvorfor må jeg Virke så perfekt når jeg er så lei Jeg vil ikke dø alene er en selvbiografisk og svært åpenhjertig roman om en mann som står naken og alene i møte med livet og med livets slutt, og som utstøter et hjerteskjærende smerteskrik, en inntrengende bønn om å klare å holde fast ved livet. - Det var følelsesmessig svært tungt å sitte der med så mange mot meg. Jeg tenkte på om ...