Denne boka løfter fram hvorfor og hvordan Kunnskapsløftet må utvikles og fornyes, slik at det kan bidra til å gi alle elever den opplæringen de har krav på.Boka kan på den ene siden brukes til kritiske analyser av Kunnskapsløftet som utdannings- og læreplanreform. På den andre siden kan den brukes normativt til å videreutvikle forslag til forbedringer av reformen. Forfatterne viser til en undersøkelse der skoleeiere har blitt spurt om hvordan implementeringen av Kunnskapsløftet har foregått. Undersøkelsen viser tydelig er det er delte oppfatninger og at ulike prioriteringer har funnet sted. Forfatterne diskuterer på den bakgrunn om skoleeiere er seg bevisst det ansvaret de har for kompetanse innenfor opplæring i skolen. "Her stiller han mange vektige spørsmål som alle som er opptatt av mening og sammenheng i skoleutviklingen i landet vårt, bør få med seg og tenke gjennom. Til oss lærere gir i praksisfeltet gir boka mange innspill til en bredere kunnskap og forståelse av vårt oppdrag." (Marit Rundberg, Bedre skole nr. 3 2011)
...mpetansebaserte læreplaner i fag. Det vil si at læreplanene beskriver den kompetansen eleven skal tilegne seg i faget. Å forstå hva kompetanse innebærer er derfor nødvendig i det lokale arbeidet med læreplaner for fag. Med Kunnskapsløftet skal vi sikre tilpasset opplæring for alle elever og legge økt vekt på læring, slik at elevene får gode forutsetninger for å møte kunnskapssamfunnet. Retten til spesialundervisning skal bestå som i dag. Hva er nytt? Dette er de viktigste endringene i norsk skole som følge av Kunnskapsløftet: Læreplanverket for Kunnskapsløftet Fordi alle delene i læreplanverket er forskrifter til opplæringsloven, er de en del av elevenes og lærlingenes rettigheter. Dette gjelder både læreplanverket og læreplanverket - samisk. Kunnskapsløftet (forkortes LK06) er en norsk skolereform. Den omfatter hele grunnopplæringen (grunnskolen, videregående skole og voksenopplæringen) og trådte i kraft i august 2006. Reformen førte til endringer av sk...