Det norske fredskorps har spilt en viktig rolle i landets bistandshistorie. Men trodde eller tvilte "fredskorpserne" på arbeidet de utførte? Hvordan har synet på bistand og utvikling endret seg? Og hva står Fredskorpset for i dag? I 1963 ble de første norske fredskorpsdeltakerne sendt til Uganda. I tiårene som fulgte reiste nordmenn på liknende oppdrag til land i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Fagfolk, gjerne unge, dro ut for å gjøre en innsats for land som var dårligere stilt enn det rike Norge. Den gang trodde mange nordmenn at god utvikling i fattige land måtte bygge på erfaringene fra velstandsutviklingen her hjemme. Det norske Fredskorpset har vært gjennom krise og omlegging. I dag ser verden helt annerledes ut enn da Fredskorpset ble opprettet. Og fredskorpsernes arbeid er basert på ideer om utveksling og samarbeid. I denne boken bidrar ulike stemmer med vesentlige erfaringer og analyser. Sammen gir de et rikt og mangfoldig bilde av Fredskorpsets historie og betydning. Kristin Skare Orgeret(f.1968) er medieviter ogførsteamanuensis ved instituttfor journalistikk og mediefagved Høgskolen i Oslo ogAkershus. Mye av hennes forskning omhandler medier og journalistikk i Afrika og Asia. Roy Krøvel (f. 1964) er historiker og førsteamanuensis ved institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Krøvel er også sivilingeniør med sikkerhet og risikoanalyse som spesialfelt.
...med ditt internasjonale samarbeid. Ta kontakt med ein av våre rådgjevarar i dag! Fredskorpset i sin daværende form ble lagt ned, men et utvalg fikk i oppgave å se på Fredskorpsets framtidige profil. Utvalget foreslo flere strukturelle endringer som ble gjennomført. Det nye Fredskorpset ble etablert i 2001 med klarere idealistisk og ungdommelig profil. Det ble innført en øvre aldersgrense på 35 år. Fredskorpset er direkte underlagt Utenriksdepartementet og har om lag 40 ansatte. Totalt har 10.000 personer deltatt i utvekslingsordningen siden 2000. Stortingets bevilgning til Fredskorpset for 2017 er på 188 millioner. - Regjeringen arbeider for å styrke arbeidsmarkedet i hele landet. Etter regjeringens syn hadde Fredskorpset utspilt sin rolle i sin daværende form, og forslag til endringer ble lagt frem for Stortinget gjennom St.prp. nr. 67 (1998-99) med påfølgende behandling og beslutning 18. november 1999. Ved reetableringen 2000 ble styringsformen endret, og Fredskorpset ...