Bergingeniørutdanningens historie i Norge rammes inn av ulike lærdomskulturer. Bergseminaret på Kongsberg ble opprettet i 1757, som et av Europas første bergakademier. I 1814 ble bergstudiet flyttet til det nyopprettede universitetet i Oslo og i 1910 flyttet det videre til Trondheim. Her ble fagfeltet forankret ved Norges Tekniske Høgskole (NTH), der vitenskap skulle kobles med teknologi for å utnytte landets ressurser og få bygd ny industri. Siden den gangen har NTH og i dag NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) bygd opp en sterk vitenskapelig og teknologisk kompetanse innen bergfagene, og utdannet bergingeniører etter tidenes vekslende krav. Denne boken følger bergingeniørutdanningens ulike faser og utvikling, med hovedvekt på tiden etter 1910. Fremstillingen viser hvordan kunnskapsfeltets sterke personligheter formet institusjonene og utdanningen, i møte med industriens vekslende krav, innenfor de rammer samfunnsutviklingen satte. Fra starten skulle en bergingeniør beherske alle ledd i verdikjeden fra malm til metall. Et sentralt poeng i fremstillingen er hvordan ulike ledd i denne prosessen over tid ble skilt ut som egne spesialiteter. Dette ble gjenspeilt i endringer i organiseringen av NTHs Bergavdeling, og i utdanningen som ble tilbudt. Fremstillingen viser videre hvordan andre geofaglige spesialdisipliner som ingeniørgeologi og petroleumsfag ble inkorporert i bergingeniørens kunnskapsfelt og utdanning. Disse disiplinene vokste ikke ut av gruveingeniørens kunnskapsområde, men hadde den geofaglige plattform til felles med dette. Bjørn Ivar Berg (Dr.philos) er førstekonservator ved Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg. Anne Kristine Børresen (Dr.art) er førsteamanuensis ved Institutt for historie og klassiske fag, NTNU. Jan Thomas Kobberrød (Dr. art) er postdoktor-forsker ved Institutt for historie og klassiske fag, NTNU.
...ennom 250 år. Tapir Akademisk Forlag. 2007. ISBN 978-82-519-2213-5. Børresen, Anne Kristine. (2006) Medisinens kropp: Medisinsk praksis og medikalisering i et historisk lys. Tapir Akademisk Forlag. 2006. ISBN 82-519-2181-3. Boka fortel historia om «fyring» gjennom 250 år, om skipsfart og forlis, losing og losliv, kartlegging og krig, Rundø tolldistrikt, fiskeri og hamneutbygging, telefon og vêrmeldingsteneste. Og ikkje minst om livet på fyrstasjonen og dei som levde og verka der - den siste familien flytta frå fyret i 1956. Året før (2014) ble tildelt «Oilman of the year»-prisen av SPE Norge. I begrunnelsen het det blant annet: «Prisen ble i år delt ut til en person som gjennom sitt arbeid har innehatt en fundamental rolle i det å bygge opp mye av petroleumsindustrien i Norge til det den er blitt i dag». Bibliografi bergingenioerutdanning i norge gjennom 250 år Knut Lindtner. narsissisme og mareritt . FINNMARK - SETT I STRATEGISK PERSPEKTIV. følelser ved samlivs brud...