To menn møtes tilfeldig en tidlig morgen på brua over til Ulvøya i Oslo. Tommy og Jim. De har ikke sett hverandre på femogtredve år, men en gang hadde de vært venner så langt tilbake de kunne huske. Et vennskap like naturlig som å puste. Men hva skjer hvis den ene plutselig får det for seg at et vennskap må fortjenes? Og i dag: Jim står og fisker på brua, og Tommy kommer kjørende i sin nye Mercedes. Er det ikke rart, sier han, at ting kan bli sånn, omvendt. Fortid møter nåtid i det døgnet vi følger dem, tidlig i september, 2006.
...m Pettersons andre bøker, og jeg er nær ved å synes at han til og med overgår seg selv i denne romanen. I hvert fall føyer enda en perle seg til et suverent forfatterskap!" Må man kategorisere, kan man si at Per Pettersons romanforfatterskap er delt i to, der bøkene om og med Arvid Jansen hører til på den ene siden. På den andre har «Ut å stjæle hester» nå fått selskap av «Jeg nekter». Fraværet av Arvid Jansen i den nye boken har riktignok lite med det slektskapet å gjøre. Jeg nekter å føle på manneskam. Det fins tydeligvis ingen grenser for hva man skal skamme seg over, og det får meg til å føle på en oppgitthet. Og jeg kan allerede nå røpe at jeg likte den svært godt og rangerer den som den beste av Pettersons bøker så langt (med den begrensning som ligger i at jeg ikke har lest alle hans bøker enda). Ja, jeg vil endog karakterisere den som en av høstens beste bokutgivelser! I "Jeg nekter" slipper flere fortellerstemmer til. Jeg nekter er en sterk o...