Jeg kjente ansiktet stivne, jeg var tørr i munnen. Om noen hadde spurt meg, hvordan har du det nå, da skulle jeg ha svart, det gjør vondt akkurat her, og pekt på et sted helt øverst i brystet. Året er 1989, verden snur, muren faller; i løpet av noen intense høstdager følger vi Arvid Jansen, 37 år. Han skal skilles. Mora hans har fått en kreftdiagnose og reiser brått til Danmark med den gamle ferga Holger Danske. Hun har noe ugjort der. Arvid følger etter henne to dager seinere. Han føler at han må. Begynnelsen av 70-tallet: Arvid er industriarbeider. Han har proletarisert seg, og i moras øyne forspilt sjansen til et annet liv enn livet hun har hatt. En morgen ser han den unge jenta i den blå frakken på en t-banestasjon. De møtes og de møtes igjen; det er bare du og jeg, sier de til hverandre, bare du og jeg. Og så går tida.
...roman om forholdet mellom en mor og en sønn, om nærhet og brudd. Men det er også en roman om historiens ubønnhørlige gang. Tittelen er et sitat fra et dikt av formann Mao. Han var i mange år et forbilde for Arvid, som dropper skolegangen og proletariserer seg, til sin mors kontante raseri. " Jeg forbanner tidens elv er et gripende dobbeltportrett av mor og sønn ... Petterson har en sjelden evne til å skrive i et presist språk og skjære inn til beinet ... Styrken ligger - som i all god litteratur - like så mye i det, som fortelleren fortier og utelater, som i det han forteller. «Jeg forbanner tidens elv» er en roman som vokser. Det er en fortelling som får leserne til å trekke forbindelseslinjer mellom det lille livet og den store verden. Det er en roman som kaster om på stort og smått.» Anne Cathrine Straume, NRK «Jeg forbanner tidens elv» er et stykke prosa av en moden mester ... Vinner av Litteraturkritikerprisen 2008, Brageprisen 2008 og Nordisk Råds litteraturp...