Signe ser tilbake på seg sjølv som ung kvinne. Ho elska Asle, han som drog ut på sjøen og aldri vende tilbake. Sidan er ingenting endra, men likevel blei alt forandra. Det er Ales er ein liten, men likevel stor roman, om den store kjærleiken, og om korleis brå død og dragninga mot havet pregar ei slekt gjennom fleire generasjonar.
...mer bærende med ham opp fra stranda. Ales kommer mot dem fra Gamlehuset og sier, nesten brutalt, til foreldrene Brita og Kristoffer: "Må ikkje stå slik, seier Gamle-Ales . Herrens vegar er uransakelege, seier ho . Han har det godt, Asle, no, han er hos Gud i Himmelen, så ikkje sørgje, de, seier ho I "Lilla" er hovedpersonen en rockegitarist som gjennom mye av stykket blir latterliggjort av resten av bandet fordi han bare kan spille én solo på gitaren. Den har han kalt "Bestemor". Gitaristen i "Lilla" og lyrikeren Fosse har med andre ord noe felles. Fortellingen "Det er Ales" er på en merkverdig måte både svært åpen og en svært tett. Det er Ales skildrar fleire generasjonar i ei slekt ved fjorden. Signe har mista mannen sin. Asle kom aldri tilbake etter ein sein kveld i robåt på fjorden i 1979. 23 år seinare står Signe og ser ut over fjorden, frå huset dei budde saman i, og som har tilhøyrt Asles familie i generasjonar. Så sterke er minnene, og så nært er det som e...