«Jordmor på jorda» er eit livsdrama og eit mektig kvinneportrett. Edvard Hoems tippoldemor, Martha Kristine Nesje, gjekk i 1821 den lange vegen frå Romsdal til Christiania for å bli jordmor. Då hadde ho to barn, den minste var knapt eitt år gammal. Ferdig utdanna gjekk ho heim igjen, og praktiserte som jordmor i bygdene ved Romsdalsfjorden i meir enn femti år. Mistrua til dei første jordmødrene var sterk, og dette fekk følgjer både for Martha Kristine Nesje og familien hennar. For kva er prisen for å følgje eit kall? Ut frå få historiske fakta skriv Edvard Hoem fram Martha Kristine Nesje med stor dikterisk kraft. Dette er forteljinga om ei husmannsdotter som verken ville ta namnet til ektemannen eller bøye seg for bygdesnakket, og det er forteljinga om framveksten av det viktige jordmoryrket. Martha Kristine Nesje var mor til slåttekar Knut Hansen Nesje, som mange lesarar kjenner frå «Slåttekar i himmelen»
...og et mektig kvinneportrett. Edvard Hoem puster liv i historien, gir den lukt, smak og innlevelse så både epoken og personene står levende for oss lenge etter at boka er lukket. Det er denne romanen som nå er mer enn fordoblet i lengde og utgitt på ny med tittelen «Jordmor på jorda. Huset under Blåhammaren». Nå trer den fram som en forløper til den slektssagaen Hoem har skrevet de siste åra. Hovedpersonene er stammor og stamfar til de menneskene Hoem skildrer der. «Jordmor på jorda. Huset under Blåhammaren» er eit livsdrama og eit mektig kvinneportrett om husmannsdottera som nekta å bøye seg for bygdesnakket. Edvard Hoems tippoldemor, Marta Kristine Nesje, gjekk i 1821 den lange vegen frå Romsdal til Christiania for å bli jordmor, medan tre barn og mannen hennar, Hans Nesje, venta på henne heime. Jordmor på jorda. Huset under Blåhammaren er eit livsdrama og eit mektig kvinneportrett om husmannsdottera som nekta å bøye seg for bygdesnakket. Edvard Hoems tippolde...