Denne boka presenterer en ny tekstversjon av Draumkvedet, som skiller seg fra Moltke Moes versjon av visa, som vi kjenner fra lesebøkene. Deretter analyseres Draumkvedet, og sjeldne ord og uttrykk blir forklart. Selve rekonstruksjonsarbeidet drøftes også. Har litteraturliste og noter til melodiene.
..., hvor Jørgen Moe og Magnus B. Landstad fikk de første oppskriftene i 1840-årene. Det finnes i alt over 100 oppskrifter av Draumkvedet, men de aller fleste er små bruddstykker. Granskerne regner to oppskrifter som særlig verdifulle, etter Maren Ramskeid i Brunkeberg og Anne Lillegaard i Lårdal. Draumkvedet ble først kjent for en bredere offentlighet i 1840-årene, da visa ble «oppdaget» og nedskrevet av tradisjonssamlere. Før dette finnes det ingen kjente kilder til visas historie. Kjerneområdet for tradisjonen er Kviteseid og Tokke (tidligere Lårdal og Mo). Draumkvedet er funnet i et relativt avgrenset geografisk område. Draumkvedet blei skrevet ned av Molkte Moe og gjengis her i modernisert utgave av Knut Liestøl. Du finner ordforklaringer under kvadet. Del I. 1. Vil du meg lyde, eg kveda kan om einkvan nytan drengjen, alt om 'n Olav Åsteson, som heve sovi so lengje. 2. Han la seg ned om joleftan sterkan svevnen fekk; vakna kje fyrr om trettandagjen, Draumkvedet,1995, ...