Boka er ei innføring i varietetar av norsk talemål, både dei lokale, dialektane, og dei sosiale, sosiolektane. Men ettersom den lokale variasjonen framleis er mykje større enn den sosiale, ligg hovudvekta på framstillinga av dialektane. Det er òg ei innføring i det som er spesielt for talemålet, nemleg språklydar. Fyrste kapittel er ei stutt innføring i norsk lydlære. Så kjem eit kapittel om den sosiale variasjonen i talemålet. Her blir det òg gjort greie for dei viktigaste sosiolingvistiske omgrepa, med særleg vekt på tilhøvet mellom dialekt og riksspråk, allment og i det norske språksamfunnet spesielt. Deretter fylgjer eit kapittel om dei viktigaste målmerka, med 16 kart, der det òg blir sagt noko om utviklinga i kvart målmerke i dag. Vidare er det eit kapittel om dei viktigaste dialektgruppene, med 4 kart over distrikts- og målføreinndeling og 20 målprøver i enkel lydskrift som skal illustrere kvar si målføregruppe. Prøvene finst òg på ein CD som fylgjer med boka. Ettersom dei fleste nordmenn no lever i byar og tettstader, er det lagt særleg vekt på bymåla. M.a. er det eit punkt om det viktigaste bymålet i kvar landsdel, med målprøve. Til slutt er det eit kapittel som summerer opp utviklinga i norsk talemål i dag, m.a. med ei drøfting av årsakene til dei store endringane vi ser i dialektane.Norsk talemål er meint for studentar i nordisk på grunn-nivået på universitet og høgskular.Forfattarane er båe fyrsteamanuensar i nordisk språk, tilsette ved Institutt for lingvistiske og nordiske studium ved Universitetet i Oslo, med lang undervisningsrøynsle i nordisk språk på alle fagsteg ved universitetet. Dei har hatt ei rekkje programseriar i radio om norske målføre, m.a. for NRK Skoleradioen. Til desse programma har dei gjevi ut fleire hefte som har vori mykje nytta i vidaregåande skule, på lærarskular, høgskular og universitet. Denne boka byggjer på desse hefta.
...fra bladet Språknytt. Helge Sandøy: Norsk tale i to generasjonar; Tone Tryti: «Pennal, tredress eller trefrakk?» Jens Saxe Huseby: «Det går så det gviner - eller til å grine av?» Hanne Gram Simonsen og Inger Moen: «Fonetisk perspektiv på sammenfallet av sj-lyden og kj-lyden på norsk» Globaliseringen av kulturlivet og næringslivet gjør dessuten at det norske talemålet i større grad enn tidligere er påvirket av det engelske språket. Eksempler på endringer i norsk talemål i dag Samtidig er det viktig at det ikke er så stor avstand mellom talemål og skriftspråk at skriftspråket kjennes fremmed og vanskelig å bruke. Da dansk var skriftspråk i Norge, slet de fleste med å skrive korrekt, for rettskrivningen samsvarte ikke med norsk uttale. Noen mener at engelsk er en stor trussel mot norsk talemål. Språkrådet mener at det ikke er noen fare for at engelsk vil erstatte norsk i overskuelig framtid, men det er ingen tvil om at norsk påvirkes av engelsk, særlig ved...