"Mennesket og maktene" (1938), den siste romanen Duun utgav, er og ein av dei mest kjende. "Det var spådd frå gammal tid at Øyværet skulle gå under," står det i første setning i boka. Og det blir stormflod, havet ris, og det vesle samfunnet står framfor døden. I fleire einskildhistorier kjem vi tett inn på livet av dei viktigaste personane - somme av dei overlever, andre bukkar under. I mangt kan vi sjå på denne romanen som ei sammanfatning av heile den episke forfatterskapen til Olav Duun.
...ke og maktene) er en roman av den norske forfatteren Olav Duun, utgitt i 1938. Romanen ble Duuns (1876-1939) siste, og har blitt beskrevet som et «testamente» og hovedverk i forfatterskapet. Mennesket og maktene kan også leses som en religiøs roman. Menneskene overmannes av en slags syndeflod, som bare de som aksepterer livet slik det er, skjebnen slik den nå en gang er, overlever. Men Mennesket og maktene er ikke en kristen roman. Menneske og maktene føyer seg inn i hovedtemaet for Duuns dikting: hva som skal til for å ikke gå under i menneskets kamp mot onde krefter. Med dyster realisme skildrer Duun en gruppe mennesker bosatt på øya Øyværet,som er truet både av krefter i naturen, i samfunnet og i dem selv. MENNESKE OG MAKTENE gir eit monumentalt bilete av menneske i kamp med både naturkrefter, overnaturlege makter og makter i deira indre. Boka skildrar stormfloda som skyl inn over Øyvære ei natt og t... "Mennesket og maktene" (1938), den siste romanen Duun utgav, er ...