Boken er en ajourføring og oppdatering av forrige utgave. Her behandles sentrale rettskildefaktorer, blant annet lovtekster, forarbeider, reelle hensyn, rettspraksis, annen praksis, og sedvaner samt rettsvitenskap. Den inneholder også en oversikt over utenlandske og folkerettslige rettskildefaktorer med relevans i norsk rett, også sett i lys av Høyesteretts plenumsdom fra juni 2000.
...ags argumenter som kan brukes i en diskusjon om et juridisk spørsmål og hvor stor innbyrdes vekt rettslige argumenter har når de trekker i ulik retning. Rettskildelære er derfor kort sagt læren om hva som er gyldig rettslig argumentasjon. Rettskildelære (eller juridisk metodelære) er læren om hvordan man resonnerer (tenker), og hva man bygger på, når man skal ta stilling til juridiske spørsmål. nSkal en fastere rettskildelære utvikles og praktiseres av HR, krever det først og fremst en viss disiplin. Man må være villig til å se seg tilbake og holde fast ved de mønstre man har skapt. Først og fremst forutsetter dette en mer realistisk og samtidig avvisende holdning til rettsrealistenes kjæreste kategori - de reelle hensyn. Eckhoffs rettskildelære, som er blitt kalt avveiningsmodellen, har de siste tiårene vært gjenstand for diskusjon. Det samme har plassen som de «myke» rettskildefaktorene har fått, og i den forbindelse hvilke pluralistiske drag som retten har....