Boken Datakriminalitet redegjør for den strafferettslige reguleringen av datakriminalitet og straffelovens rekkevidde på internett. Datakriminalitet har blitt en alminnelig utbredt kriminalitetsform, og boken gir derfor rettslig innsikt på et svært praktisk område. Datakriminalitet som fenomen omfatter lovbrudd som er like varierte med tanke på årsak og skadevirkning som annen tradisjonell kriminalitet. Systematisk kan imidlertid datakriminalitet anses enten som skadelige handlinger eller som ytringer, eventuelt kombinasjonsformer av disse. Datakriminelle handlinger rammer datasystemene som sådanne. Dermed rammes også virksomheter, tjenester og prosesser som styres, ytes og støttes av datasystemene. Videre kan både levende individer og fysiske objekter rammes og skades via elektroniske nettverk. De datakriminelle ytringene kan for eksempel ta form av bedragerier ved netthandel, trusler, sjikane og hatefulle ytringer i sosiale medier, misbruk av en annens identitet og offentlig spredning av private bilder. Nettmobbing og personforfølgelse er eksempler på lovbrudd som ofte kombinerer handlinger og ytringer. Den stadig økende digitaliseringen av samfunnet er den tekniske driveren bak utviklingen i datakriminaliteten. Evnen til å straffeforfølge kriminaliteten avhenger av at politiet og aktørene i strafferettspleien har god innsikt i hva som er straffbart og hvordan lovbruddene arter seg. Boken er skrevet med dette for øye, og er rikt belyst med eksempler. Inger Marie Sunde er professor (Ph.D.) ved Politihøgskolen. Hun har utgitt en rekke vitenskapelige arbeider om datakriminalitet og databevis, blant annet bøkene Lov og rett i Cyberspace (2006) og Automatisert inndragning (2010). Sunde er medlem av Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget (2014 2019)). Frem til 2005 var hun førstestatsadvokat og leder av Politiets datakrimsenter i Økokrim. Sunde har også mastergrad fra Harvard Law School, og har hatt flere offentlige verv knyttet til rettspolitikk og utvikling av lovverk om datakriminalitet, databevis, overvåking og personvern.
...litet til ditt lokale politi. Politiet vil vurdere om vi skal etterforske saken. Datakriminalitet er vanskelig å etterforske og kan bli henlagt raskt. Det er likevel viktig å registrere sakene med all dokumentasjon som kan bety noe for sakene. Men de former for datakriminalitet som er nevnt ovenfor kan også i seg selv være straffbare etter de ordinære straffebud, f.eks. etter §§ 351 og 352 om skadeverk, § 361 om bruk av falsk dokument. Kripos har en egen enhet som arbeider mot datakriminalitet, men saker kan etterforskes av alle politidistrikter. Se også dataprogram. Begrepet «datakriminalitet» har ingen rettslig betydning i norsk rett. Norges regjering har flere ganger fått utredet hvordan lovverket bør endres for å hindre datakriminalitet. Straffelovrådet avgav i 1985 utredningen Datakriminalitet (NOU 1985:32). Datakrimutvalget leverte to utredninger på 2000-tallet. Datakriminalitet som fenomen omfatter lovbrudd som er like varierte med tanke på årsak og skadevirkni...