Ordet "germaner" fremkaller to ganske forskjellige bilder. Ville, rødhårede barbarer i kamp mot romerne. Og ranke, lyshårede unge menn med rene trekk og stram naziuniform.Hvilken historie ligger bak? Hvem var egentlig antikkens germanere? Hvordan kunne det ha seg at de ble hentet frem fra glemselen og børstet støvet av for så, lett forfinet, å spille en sentral rolle i nazismens enorme propagandaapparat? Og hvorfor kalles et stort antall språk den dag i dag for "germanske"?I denne boka møter vi først og fremst de gamle germanerne, et folk som besto av en lang rekke stammer: Gotere, langobarder, anglere, saksere, frisere og markomanner. Historien om germanerne strekker seg over mer enn to tusen år. Det er en fagerik, skiftende og mangfoldig historie. Men den er viktig. For den handler om hendelser og tanker som har spilt en stor rolle i historien og som fortsatt er farlig ladet.Boken var nominert til Augustprisen i 2013
... som i tidens løp har gitt opphav til dagens germanske språk, bl.a. tysk, nederlandsk, engelsk og de skandinaviske språk (se germansk Europa). Romerske skribenter fortalte om germanerne i sine bøker og skrev om at germanerne bestod av en rekke stammer i det nordlige Europa. Germanerne hadde intet begrep om en stat, ingen tanke om en statsmakt. De skilte ikke mellom offentlig og personlig lojalitet. Bare hver enkelts eller ættens lojalitet overfor en høvding kunne holde stammen sammen og gjøre den til en politisk og militær faktor. Germanerne ble altså definert av andre, ikke av seg selv, og da spesielt av den romerske historikeren Tacitus. Hans tretti sider lange verk «De origine et moribus Germanorum» (om germanernes seder og skikker) ble oppdaget av en italiensk skriftlærd i renessansen, og er den dag i dag en hovedkilde til germanerne i antikken. "[Germanerne] gjev viktige, men ikkje lenger sjølvsagde perspektiv på nordiske kulturelle røter og sams europeiske historis...