Det tredje og siste bindet om den norske utvandringen til Amerika. Det norskamerikanske samfunnet blomstrer på begynnelsen av 1900-tallet. Vern av norsk språk og norske tradisjoner er et samlende motiv, og patriotismen når sitt høydepunkt ved 100-årsjubileet for den norske innvandringen i 1925. Med den økonomiske verdenskrisen blir alt tøffere. USA innfører innvandringsrestriksjoner, den amerikanske drømmen blir med ett fjernere, og stadig flere lengter hjem. Sverre Mørkhagen skriver med autoritet og innlevelse om norskamerikanere som Thorstein Veblen, mistilpasset sosialøkonom kalt «den amerikanske Karl Marx», og sykepleieren Elisabeth Fedde, som hjelper forkomne norske immigranter i New York.
... fattige Norge deres forfedre forlot», sier hun. Paulsson har imidlertid merket på henvendelsen til slektsforskningssenteret at terrorbomben i Oslo og skytingen på Utøya 22. juli i fjor har vært en stor myteknuser for de positive fordommene om Norge i «det norske Amerika». I dag bor det nesten like mange norske etterkommere i USA, som det bor folk i Norge. Sosialantropolog Thorgeir Storesund Kolshus forklarer at norskamerikanerne holder levende en slags 1800-tallsversjon av norsk kultur. Slik kan faktisk utvandrede nordmenn bli viktige ressurser i formidling av gammelt håndverk. Ved den amerikanske folketellingen i 2000 ble det registrert 4,5 millioner med deler av norske aner i Amerika. Det store flertall av norskamerikanerne er etterkommere etter norske immigranter som kom til Amerika mellom 1860 og 1920 og som slo seg ned i midtvesten. Det norskamerikanske samfunnet blomstrer på begynnelsen av 1900-tallet. Vern av norsk språk og norske tradisjoner er et samlende motiv, og ...